×

Utviklingsområder

 

Realfag:

 

Regjeringen har kommet med en ny strategiplan for realfag: «Tett på realfag, - nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015 – 2019)». Bakgrunnen for å utarbeide en ny strategiplan er stadig dårligere kunnskaper innen fagene matematikk og naturfag. I barnehagen er disse fagene i hovedsak forankret i fagområdene antall, rom og form og natur, miljø og teknikk.

 

«Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler over hvordan ting henger sammen og søker svar. Denne nysgjerrigheten og lærelysten må vi ta vare på. Det er kjernen i Regjeringens nye realfagsstrategi. Fra de begynner i barnehagen til de går ut av videregående skole skal neste generasjon barn og unge være «tett på» realfag».

(sitat strategiplan)

 

Regjeringen har fire overordnede mål for realfagene de neste fem årene. Disse er:

·       Barn og unges kompetanse i realfag skal forbedres gjennom fornyelse av fagene, bedre læring og økt motivasjon.

·       Andelen barn og unge på lavt nivå i matematikk skal reduseres.

·       Flere barn og unge skal prestere på høyt og avansert nivå i realfag.

·       Barnehagelæreres og læreres kompetanse i realfag skal forbedres.

 

Barna skal møte et tydelig realfaglig innhold og ansatte som sikrer at alle barn deltar i og har glede av læringsarbeidet. Barna skal gå ut av barnehagen med evne til å kommunisere, samhandle og delta, og de skal ha med seg lærelyst, skaperglede og utforskertrang over i skolen. Det skal videre satses på utvikling av materiell og læringsressurser med høy faglig kvalitet og med klare koblinger til rammeplanen.

 

Læringen bør ta utgangspunkt i det barna vet og ønsker å vite, deres nysgjerrighet og undring. De voksne må ha evne til å la barna oppdage på egenhånd, for deretter å komme med pedagogiske innspill. Samtidig understreker forskning viktigheten av at en voksenperson bidrar til å videreutvikle barnets forståelse ved bl.a. å rette opp i eventuelle misforståelser barnet sitter med etter å ha gjort egne observasjoner. Dette medfører at hele personalgruppen får en sentral rolle i å tilrettelegge for læring knyttet til matematikk og naturfag i barnehagen. Aktiv involvering av barnehagepersonalet, riktig bruk av fagbegreper, fagkompetanse og fagdidaktisk kompetanse fremheves i forskningen som viktig. De voksne må også stille spørsmål som utfordrer barna til å resonnere, reflektere og tenke logisk. Eksempler på slike spørsmål kan være «hva tenker du om dette?», «hvordan kan vi finne ut av dette?», «hvorfor gjorde du det?», «hva skjedde da?».

 

Matematikk omfatter for eksempel aritmetikk (tall/siffer) og geometri, og kan omhandle temaer som tallord og telling, antall måleenheter, antall og ordning, plassering og avstand, størrelser og sammenligning, orientering, plasseringsord, klassifisering, ryddig og sortering, formgjenkjennelse og språksetting, former og mønster.

Naturfag omfatter for eksempel fysikk, kjemi, biologi og geologi.

 

Eksempler på hva man kan gjøre for å jobbe konkret med matematikk i barnehagen er å spille spill med fokus på farger, telling, sortering, former, likhet – ulikhet, og andre matematiske begrep sammen med barna. Vi kan også gi barna erfaring med matematiske begrep i lek og daglige situasjoner inne og ute, ved f.eks. matlaging, temperaturmåling og vannmåling, i lek og aktiviteter inne og ute, på tur, og gjennom formings- og naturmateriell.

 

Når det gjelder fagområdet natur, miljø og teknikk vil dette bl.a. knyttes opp mot uteliv, og opplegg på tur og i skogen. Barna får mulighet til å iaktta og lære om dyr, fugler, planter, osv. De deltar på bærplukking på høsten, og sylting av bær. Det skal sås i kjøkkenhagen om våren, og årets avling skal høstes inn sensommer og høst. En forståelse for samspillet i naturen, og mellom naturen og mennesket, kommer også inn som en sentral del her.  Teknikk handler om å gjøre barna kjent med tekniske hjelpemidler som PC, Ipad, osv, og hvordan disse kan brukes i leken og hverdagslivet. 

 

 

Yoga:

 

Ordet yoga betyr union og refererer til forbindelsen mellom kropp og sinn. Yoga er en over 5000 år gammel tradisjon som stammer fra India. På sanskrit (gammel indisk) ble ordet yoga først funnet i de gamle vediske skriftene, som er de eldste skrifter kjent for mennesker. Yogapraksisen består av ulike fysiske stillinger, pusteøvelser, meditasjon, konsentrasjonsteknikk og avspenning, og er et system som hjelper oss å oppnå balanse mellom kropp, sinn og sjel. Jo mer vi er i balanse, dess mer i harmoni er vi med oss selv og omgivelsene rundt oss.

 

 

Hvorfor yoga i barnehagen?

Barn i dag vokser opp i et samfunn med mange inntrykk fra verden rundt. Det stilles store krav, både i forhold til det sosiale og faglige/intellektuelle. Som en motvekt til dette, ønsker vi å gjøre barna kjent med yoga. Dette som verktøy for mestring av stress. I tillegg er det både viktig og godt å lære seg og puste, trene opp indre styrke og muskulatur, og rette fokuset innover istedenfor på den ytre verden. Stillhet er et økende behov i den tiden vi lever i nå. Tempo og stressnivå øker, og det er viktig å lære å ta pauser og sette av tid til noen rolige stunder i hverdagen. Rammeplanen fremhever at det skal være en balanse mellom aktivitet og hvile/ ro. Vi skal også legge til rette for opplevelse av glede ved ulike former for fysisk aktivitet, og fysisk og psykisk helse. Dette arbeidet er i hovedsak forankret i fagområdet kropp, bevegelse og helse. 

«Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt. (Rammeplan, 2017; 49)».

Vi kommer til å tilby yoga som et alternativ i frileksperiodene, og matter, tepper og annet utstyr vil ligge lett tilgjengelig for barna. Kjersti og Maida har fullført barneyogalærerutdanning ved Oslo Yoga, og Caroline og Anette har flere yogakurs, slik at vi er flere som kan ha yoga i barnehagen. Sokrates har i tillegg yoga/ lesestunder hvor det tennes lys, fokuseres på stillhet, pust og god samtale. De leser også litteratur knyttet opp mot ulike temaer som vennskap, hvordan være mot hverandre, hvordan sette grenser for seg selv og andre, osv.  Det avsluttes med at barna legger seg ned, og får en forsiktig massasje.