Barnehage som institusjon, er en pedagogisk virksomhet for barn frem til de når opplæringspliktig alder. I Norge har barn en lovfestet rett til barnehageplass i kommunen de er bosatt, og over 90% av barn mellom ett og fem år går i barnehage.

Et barnehageopphold gir en innføring i kulturarv, og det å bli en del av et nasjonalt og globalt fellesskap. Barnehagen har en viktig oppgave med å fremme verdier, holdninger og praksis for et bærekraftig samfunn.

I 2006 ble barnehager overført fra Barne - og familiedepartementet til Kunnskapsdepartementet. Barnehagens samfunnsrolle endret seg betraktelig som en følge av at ansvaret ble flyttet fra familiepolitikk til utdanningspolitikk. Over tid har barnehager i økende grad blitt integrert i utdanningssystemet, og de regnes i dag som en del av et livslangt læringsløp.

Barnehagens formålsparagraf er forankret i menneskerettighetene. Det understrekes at barnehagen skal stå for et helhetlig læringssyn der omsorg, lek, læring og danning skal være grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen er en lærende organisasjon, hvor det pedagogiske arbeidet dokumenteres, begrunnes og vurderes opp imot gjeldende føringer og rammebetingelser. Vi skal videre bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. Både barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene.

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

Barna skal få utfolde skapergleder, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset aldre og forutsetninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering».

(Lov om barnehager, 2022; 1)

Omsorg:

Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlig. Omsorg skal være den grunnleggende kjerneverdien i vår virksomhet.

En omsorgsfull relasjon er preget av varme, nærhet, innlevelse, et ønske om å forstå, og en evne og vilje til å skape et godt samspill. Vi skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barn/ barn og personal/ barn, og arbeide for et miljø hvor barna både mottar omsorg og selv opplever gleden ved å gi omsorg

Danning:

Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i barnets samspill med omgivelsene, og henger nært sammen med opplevelsen av medvirkning og mulighet til å påvirke eget liv.

I danning inngår oppdragelse som en prosess der vi voksne både leder og veileder neste generasjon. Vi skal veilede barna i deres veksling mellom samfunnets normer, verdier og sosiale krav, og deres opplevelse av trygghet og tro på egen identitet

Lek:

Lek er for barn en grunnleggende livs- og læringsform. Leken har en egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Den er en frivillig, spontan og lystbetont aktivitet. Å få delta i lek og knytte vennskap er grunnlaget for trivsel, meningsskaping og opplevelsen av tilhørighet i et fellesskap.

De yngste barna er helt i startfasen når det gjelder lek. Vi ser at de imiterer de eldre barna og deres måte å leke på. Starten på rollelek for små barn er når de later som en ting er noe annet enn det egentlig er. En kaplakloss kan f.eks. være et fly, en bil eller en telefon. Etter hvert begynner barna å leke enkel rollelek i dukkekroken eller i sandkassen. Barna bærer/ triller dukker, finner frem kasseroller og lager mat av sand og pinner som de serverer, særlig til de voksne. De sykler gjerne en tur til "butikken" for å handle inn det de trenger til matlagingen.

Etter hvert utvikles leken, og tema, rollefordeling og handling blir stadig mer avansert. For førskolebarn blir lek betraktet som barnas viktigste læringsarena. I lek får barna erfaring i å samspille med andre, de bearbeider følelser og innrykk, og får opplevelser. De lærer om samfunnets roller og hvordan et samfunn fungerer. De eksperimenter med sin egen identitet og prøver å finne ut av sine egne og andres roller. Det hele er "på liksom", så handlingen blir ufarlig. Den bidrar til å øke barnas evne til å se ting fra forskjellige synsvinkler og til å forstå andres tanker og følelser. Leken krever også planlegging, man får erfaring med å igangsette, ta initiativ til en aktivitet, man øver på å være fleksibel og å ta nye perspektiv.

De fleste barn deltar med liv og lyst i lek. Lek er en kilde til humor og glede, og gjennom ulike former for lek får barna mulighet til å uttrykke seg og kjenne at egen opplevelsesverden gjelder. En god rollelek er avhengig av tilstedeværende voksne, enten som deltager eller observatør. Mange av barna ønsker at vi voksne er med i lek. Voksendeltagelse kan bidra til å utvide leketemaer, og skape en innholdsrik og variert lek. Der hvor barn av ulike årsaker ikke deltar i lek, må vi observere og kartlegge årsak og sette inn tiltak i forhold til det.

Læring og sosial kompetanse:

I barnehagen foregår læring mest av alt i det daglige samspillet mellom barn, og mellom barn og voksne, i de uformelle situasjonene. Barn lærer gjennom alt de sanser, opplever og erfarer. De skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Ved at vi voksne følger opp barns nysgjerrighet og undring, lar vi de medvirke i sin egen barnehagehverdag.

Barna skal erfare og tilegne seg kunnskaper på ulike felt i løpet av barnehagetiden. Det aller viktigste for oss er imidlertid å legge til rette for å styrke barnas sosiale ferdigheter, holdninger og kunnskaper.

Sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. I samspill med andre får barna helt unike erfaringer som er sentrale for deres utvikling av sosial kompetanse. Kompetansen gjenspeiles videre i deres måte å opptre på i sosialt samspill, blant annet i deres evne til å ta initiativ til, og opprettholde vennskap.

Barns rett til medvirkning:

I barnehagens hverdag vil barns medvirkning blant annet komme til uttrykk gjennom prosjekter/ temaarbeid og spontane aktiviteter der barnas interesser og initiativ er viktig elementer. Barns medvirkning handler mye om de voksnes holdninger og om å ta barn på alvor. Ved å være en lyttende, deltagende og observant voksen, danner vi et godt grunnlag som gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Hvordan barna blir møtt og akseptert med sine ulike uttrykksformer, kroppslig, verbalt og non-verbalt, har stor innvirkning på hva barn lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen.

"Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetning og behov (...). Barnehagen må observere og følge opp barns ulike uttrykksmåter».

(Rammeplan: 27, 2017)

UTVIKLINGSOMRÅDER

Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslapning i løpet av barnehagedagen. Barnehagen skal være en arena for daglig fysisk aktivitet og fremme barnas bevegelsesglede og motoriske utvikling. Det skal være en balanse mellom å bruke energi, og å samle energi. Aktivitet og lek skal ledsages av mulighet for ro og hvile. Dagsrytmen er lagt opp slik at barna får kortere eller lengre innslag av rolige stunder i løpet av dagen. Vi ønsker å ta i bruk forskjellige innfallsvinkler til stunder med ro, f.eks. barneyoga, hvilestund, stillelek, lesestund, naturopplevelser, musikk, forming, osv. I et stadig mer stressende hverdagsliv, setter vi tilstedeværelse og nærvær høyt. Vi organiserer dagen og uken slik at de voksne kan være mest mulig til stede sammen med barna, med felles engasjement og glede rundt det som skjer.

Fysisk miljø:

Vi ønsker at barnehagen skal fremstå som godt vedlikeholdt med innbydende miljøer inne og ute. Vi skal ha en bevissthet rundt valg av farger, interiør og materiell og skape gode og inspirerende lekemiljøer. Barna skal oppleve at rom er definert for ulike type lek og aktivitet, og materiell og leker skal være synlig og lett tilgjengelig.

Innemiljøet skal vurderes kontinuerlig med tanke på å redusere unødvendig støy og uro. Kurver til oppbevaring av leker, små tepper på gulvet, osv. er elementer som bidrar til å senke støynivået. Små og skjermede lekekroker bidrar til roligere og mer konsentrert lek, i motsetning til åpne områder som skaper mer flyt og uro.

Språk og litteratur:

Vi leser mye for barna og presenterer dem for ulike typer litteratur. Samlingsstund og/ eller lesestund er ett fast punkt på planen hver dag, og vi vil også benytte oss av Ås Bibliotek i større grad enn tidligere.

Høytlesning og utvikling av leseglede er viktig i forhold til mange sider av barnas utvikling:

• Lesing er viktig for barnas språkutvikling i forhold til ordforråd, begrepsforståelse, evnen til å lytte og følge gangen i en historie. Dette har også sammenheng med senere lese- og skriveferdigheter.
• Lesing utfordrer fantasien og gir grunnlag for felles opplevelser og erfaringer, noe som også gir inspirasjon til lek.
• Barnelitteratur kan skildre mennesker og miljø fra nye synsvinkler og dermed bidra til å utvide perspektiver.
• Lesing oppøver evnen til å være konsentrert over en lengre periode.
• Ved å stoppe opp og snakke om hva som skjer i handlingen og det man er opptatt av, skaper man en arena for samtale og refleksjon.
• Høytlesning skaper et rom for språklige ytringer, og det er mulig å stoppe opp og dvele ved enkelte partier.

Språk som kommunikasjonsmiddel er et redskap for tenkning og uttrykk for egne tanker og følelser. Vi ønsker at barna skal få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. De barna som har en sen språkutvikling eller andre språkproblemer skal få tidlig hjelp.

Vi har barn som har et annet morsmål enn norsk, og disse barna lærer norsk som andrespråk. Alle barn skal føle seg forstått og ha mulighet til å uttrykke seg. Vi er opptatt av å støtte barnas bruk av sitt morsmål og samtidig arbeide aktivt for å fremme barnas norskspråklige kompetanse.

«Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med kroppen sin og utvikler bevissthet om egne og andres grenser. Gjennom arbeid med fagområdet skal barna få mulighet til å sanse, oppleve, leke, lære og skape med kroppen som utgangspunkt».

(Rammeplan, 2017; 49)

Yoga:

I yogastundene tenner vi lys, har fokus på stillhet, pust og god samtale. Vi utfører enkle yogaøvelser, gjerne i en lekbasert form. Øvelsene kan også gjøres med utgangspunkt i fantasihistorier (yogareiser) til verdensrommet, jungelen, osv. Målet er å gi barna erfaringer med yoga, både som et verktøy for mestring av stress og uro, men også som treningsform og aktivitet. Fokuset rettes mot det indre og «meg selv», istedenfor på det ytre og «de andre». Hver økt avsluttes med avspenning, rolig musikk, forsiktig massasje og evt. høytlesing. 

FAGOMRÅDER

Rammeplanen beskriver 7 fagområder som viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Disse opptrer sjelden isolert og vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktivitetene på avdelingene. Det vil være en progresjon i innhold med utgangspunkt i barnas alder og utvikling.

Hvordan jobber vi med de ulike fagområdene? Noen eksempler:

Antall, rom og form:

• Telle med barna i ulike situasjoner.
• Benevne ulike former, f.eks. når de leker med puttekassen.
• Spille spill
• Legge puslespill
• Sortere/ sammenligne ut ifra tingenes farge, størrelse, mønster, form, osv.
• Bruke begreper som bak, foran, over/ under, større enn/ mindre enn, osv.
• Rydding =klassifisering: Når vi rydder leker, presiserer vi hvor de skal samles/ settes.
• Mattelek

Etikk, religion og filosofi:

• Snakke med barna om hvordan vi skal være mot hverandre i situasjoner hvor det er naturlig og i samtale/ samlingsstund for øvrig.
• Hjelpe og støtte barna til å finne konstruktive løsninger i konfliktsituasjoner.
• Samtale med barna om normer og verdier
• Markere høytider ut ifra de religioner/ land som er representert i barnehagen.
• Gi barna et innblikk i ulike verdensreligioner gjennom historiefortellinger og samtale.
• Fellessamling i adventstiden for å skape en høytidsstemning rundt vår julefeiring.

Kommunikasjon, språk og tekst:

• Være bevisste på viktigheten av barnas kroppsspråk og tolke barnas signaler. Selv om barna ikke klarer å uttrykke seg verbalt, klarer de ofte å gjøre seg forstått.
• Lesing av litteratur.
• Sang, rim og regler i samlingsstund/ lesestund og frilek.
• Sette ord på det vi gjør i ulike situasjoner som påkledning, bleieskift. «Nå tar vi sokken på foten, nå tar vi føttene opp i støvlene» osv. Bruke språket aktivt i hverdagssituasjonene.
• Være bevisste på vår rolle som språkmodeller gjennom å bruke et rikt og nyansert språk.
• Telle med barna i ulike situasjoner
• Bekrefte det barna sier ved å gjenta. Hvis de uttaler ting feil, skal de ikke rettes på. Vi skal imidlertid gjenta det de sa riktig.
• Bokstavlek, lydering, øve på å skrive navnet sitt, osv. Pedagogisk materiell som snakkepakken.
• Lesestund med litteratur tilpasset den aktuelle gruppen
• Voksen som gode språkmodeller.

Kropp, bevegelse, mat og helse:

• Tilstrebe et sunt kosthold, og oppleve måltidene som en hyggestund.
• Skape positive holdninger til mat - og oppmuntre/ stimulere til å smake på ny og ukjent mat.
• Sørge for veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider
• Lære god hygiene ved at vi vasker hender før og etter hvert måltid.
• Oppmuntre barna til å søke fysiske utfordringer og prøve ut kroppslige muligheter, f.eks. balansere på stokker, klatre i klatrevegg, osv.
• Tilrettelegge og stimulere barna til å være kroppslig aktive
• Synge sanger der man benevner ulike kroppsdeler. Øve på begreper.
• Gå skogturer i ulendt terreng.
• Yogaøkter som et tiltak for å skape ro og konsentrasjon i hverandre, og bevisstgjøre barnas kroppsbeherskelse.

Kunst, kultur og kreativitet:

• La barna få ulike erfaringer med materialer som leire, ull, små og store perler, maling på ulike materialer, osv.
• La barna få erfaringer med drama gjennom dramatisering av eventyr og andre fortellinger.
• Bruke musikkinstrumenter i samlingsstund
• La barna uttrykke seg gjennom sang, musikk, forming, drama, osv.
• Presentere formingsmateriell med utgangspunkt i farger i naturen, årstider, arrangementer og høytider.
• Presenter ulike materialer og teknikker for barna til inspirasjon
• Fordypning i ulike kunstneres lik og virke.

Natur, miljø og teknologi:

• Tilrettelegge for en god økt ute/ evt. flere økter.
• Oppmuntre barna til å se og undre seg over ting som skjer rundt dem i naturen.
• Gå på tur i skogen minimum en gang i uken.
• Snakke med barna og synge om naturen, dyr, osv.
• Studere småkryp
• Enkel kildesortering
• Plukke søppel når vi går på tur i nærmiljøet og skogen.
• Følge endringer gjennom årstider, plukke bær og sopp om høsten, blomster om våren, osv.
• Innlæring av gode naturvettregler.
• Delta i arbeid i kjøkkenhagen.
• Utforske og eksperimentere med teknologi og ulike naturfenomener.

Nærmiljø og samfunn:

• Gå på tur og utforske barnehagens nærmiljø.
• Begynnende kjennskap til enkle trafikkregler gjennom turer på feltet.
• Medvirkning og deltagelse i egen hverdag, f.eks. ved å velge aktivitet.
• Begynnende kjennskap til samiske kultur.
• Gutter og jenter skal få like utfordringer og tilbys de samme aktivitetene.

3 - 4 ÅRS GRUPPE

Mandager vil alle barnehagens 3 og 4-åringer ha gruppe sammen. Basen er på Sokrates i tidsrommet 09.00 til 14.00. De har aktiviteter og lek inne på formiddagen, hvor de blir delt i mindre grupper. Totalt er vi 14 barn og 3 voksne. De vil få tilbud om å være med å yoga, voksenstyrt aktivitet og frilek. Gruppene rullerer slik at flest mulig får muligheten til å være med. Er interessen for en aktivitet veldig stor eller tar lengre tid enn antatt, slik at ikke alle får deltatt, kommer ny mulighet påfølgende mandag, eller på egen avdeling inneværende uke. Etter aktivitetsøkt formiddag, blir gruppa delt i to for samlingsstund og lunsj. Etter lunsj er det hvilestund/ soving for de som har behov, og felles utetid fram til klokken 14.

Aktiviteter:

• Yoga
• Formingsaktivitet med utgangspunkt i eventyr, musikk og sang (Ulike formingsmaterialer)
• Temaarbeid (f.eks. brannvern, barns rettigheter, samene)
• Forming med utgangspunkt i barnas interesser, tema og høytid
• Mattelek (Ressurspakke med opplegg og konkreter)
• Frilek

Kommentar til aktiviteter: Yoga og frilek er tilbud hver mandag, mens innholdet i voksenstyrt aktivitet som forming, temaarbeid og mattelek vil variere. Informasjon om hva vi har gjort og skal gjøre, vil stå i ukebrevet.

Tirsdager - Tur:

Vi ønsker at barna skal oppleve glede ved å være ute, og tilpasser aktivitetsnivå og innhold slik at de er erfarer dette som positivt. Primært bruker vi skogsområder i nærheten, men enkelte turer kan også foregå til andre steder i nærområdet.

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser til alle årstider. For oss er det viktig at barna opplever trivsel og glede over å være i naturen, og at de utvikler et ønske om å ta godt vare på den gjennom å lære om og respektere planter, dyr og miljø. Naturen gir barna gode muligheter for samspill og læring. De undrer seg, iakttar, eksperimenterer, beskriver, samtaler, samarbeider m.m. Den er også en kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk.

Naturen er en fantastisk arena for mange ulike typer lek. I rollelek, kan et fallent tre bli til en buss de kan reise på tur med, eller til en bro Bukkene Bruse må gå over. Pinner kan bli til et sverd for ridderen, en fiskestang eller en jegers våpen. I konstruksjonslek kan greiner, pinner og stein bli til hytte eller hus.

For motorisk lek, gir skogen mange muligheter for barn. De klatrer i trær og opp «fjell». De balanser på stokker og hopper over «hindringer». De krabber, går, løper, ruller og sklir. Variert fysisk aktivitet er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter, og turer i skog og mark er med på å gir barna erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer.

I perioden av året, når det er tillatt og forsvarlig å tenne bål, vil vi gjøre dette. Båltenning opplyses om på ukeplan. Det er da lov til å ha med mat som kan grilles på bålet. Varmt, men temperert drikke kan være greit å ha med på kaldere dager. Når vær og føre tillater det, spiser vi lunsj i skogen. På kalde eller uværsdager, spiser vi lunsj i grillhytta.

Det er viktig med egnet klær og skotøy når vi er ute i barnehagen eller på tur. Varme og tørre barn er mer fornøyde barn!

5 - 6 ÅRS GRUPPE

Rammeplanen fremhever at barnehagen, i samarbeid med foreldre og skole, skal legge til rette for at barna får en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Vi skal videre legge til rette for at barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen.

Tiden i barnehage skal avsluttes på en god måte, samtidig skal vi bidra til å skape glede og forventning rundt det som venter. Vi har førskolegruppe en dag i uka, nærmere bestemt tirsdager. Gruppetiden tirsdager vil bestå av en "skoleforberedende" økt hvor vi jobber med aktivitetsheftet Trampoline. Heftet er delt inn i ulike temaer som: meg selv, mønster, former, måling, tall, plassering, sortering, stavelser, rim, symboler og bokstaver. I heftet står det korte oppgavetekster som beskriver hva barna skal gjøre i de ulike oppgavene. Store temaer som bokstaver og tall har fått mer plass og flere oppgaver enn andre temaer. Mestringsnivået til barna er forskjellig; noen kan skrive navnet sitt, andre har et godt begrepsapparat, andre er på vei til å mestre og noen trenger fortsatt en del støtte. På bakgrunn av dette er vanskelighetsgraden i heftet lagt på et nivå som de aller fleste vil kunne mestre. Dette er viktig for at de skal få god motivasjon til det å gjøre oppgaver på skolen senere. Det å øve på å sitte rolig og arbeide konsentrert er en del av dette, og trening av konkrete ferdigheter som blyantgrep, klipping osv er også viktig. Det vil også settes av tid til prosjektarbeid rundt temaer som barna er opptatt av, og dette arbeidet kan godt strekkes ut over gruppetiden.

De eldste vil i tillegg ha et spesielt ansvar for planlegging og gjennomføring av ulike arrangementer gjennom året, høst-, vår-, og sommerfest. De skal bl.a gå tur til Ås og kjøpe grønnsaker vi trenger til grønnsakssuppa på høstfesten, de har ansvar for å ordne i stand til festene og å ønske velkommen.

Gruppa skal også på tur til Oslo før jul for å gå på teater/kino og legge gaver under treet til Frelsesarmèen. Gaven er ikke noe dere trenger å kjøpe, men barna vil få i oppgave å finne en leke de ikke trenger/bruker lenger, som de kan gi til noen som ikke har så mange leker. Dette snakker vi en del om på gruppa, men det er fint hvis dere snakker med barna deres om det hjemme også. Hva vi skal se er ikke bestemt ennå, men dere vil få informasjon så snart vi vet det.

Etter jul er det skikurs på golfbanen i Drøbak. Opplegget vil gå over 4 ganger. Når vi har skikurs er fokuset skiglede, i tillegg til at vi øver på ulike skiferdigheter, som å gå fiskebein, ploge, komme seg opp når man har falt, osv. Dersom snøforholdene er gode nok, avslutter vi med tur til Speiderhytta, der det blir skilek og grilling av pølser.

For at barna skal være godt rustet til å begynne på skolen, har vi et ekstra fokus på ADL-ferdigheter hos de eldste barna. ADL står for dagliglivets aktiviteter, og går på ting som av- og påkledning, spising, holde orden på personlig eiendeler, osv. Dette er ferdigheter som man forventer at barna har når de begynner på skolen, det er derfor viktig at barna øver ekstra på å bli selvstendige på disse områdene det siste året i barnehagen.

For å få en god overgang mellom barnehage og skole, er det bl.a. utarbeidet rutiner knyttet til informasjonsutveksling mellom barnehagen og skolen. For å dele opplysninger om enkeltbarn, må det innhentes samtykke fra foreldrene. Opplysningene som deles er med utgangspunkt i et fastlagt skjema, utarbeidet i forbindelse med "Plan for overgang barnehage - skole" vedtatt 10.11.2010, sist revidert januar 2018. Skjemaene gjennomgås på overføringssamtaler mellom pedagogiske leder og foreldre, og foreldrene signerer på informasjon som skal gis videre. Der hvor man ikke ønsker at barnehagen skal overlevere informasjon, krysses det av for dette på skjemaet, som signeres og sendes inn. Overføringsmøter mellom barnehage og skole finner sted i uke 22-23.

Der hvor det er behov for ytterligere informasjon, f.eks. i forbindelse med spesielle tilretteleggingsbehov på skolen, gjelder egne rutiner.

Her finner dere "plan for overgang mellom barnehage - skole»; 

www.as.kommune.no/overgang-fra-barnehage-til-skole.528717.no.html